Det kan være greit å begynne med å klargjøre for elevene forskjellen på en forfatter og en illustratør: at den som skriver teksten i en bok kalles en forfatter, mens den som jobber med å lage tegninger eller bilder til teksten kalles en illustratør. En tegning som hører til en tekst, for eksempel i en billedbok, kan kalles en illustrasjon. Det finnes mange ulike områder der man bruker illustrasjoner, og et av dem er i bøker: bildebøker og illustrerte bøker. Da brukes både tekst og bilde til å fortelle historien. Vis gjerne elevene en bok med bare bilder, en billedbok med tekst og bilder, og en illustrert bok (mye tekst og noen illustrasjoner).

Bruk gjerne et enkelt eksempel: «Jeg er glad i dag». Det kan sies: «Jeg er glad i dag», det kan skrives på tavlen med ord, det kan tegnes en tegning med et tydelig blidt fjes, det kan tegnes en tegning med tekst ved siden av og det kan det også tegnes andre ting for å gjøre «historien» enda tydeligere.

Når en illustratør arbeider med å tegne til en tekst, så tenker de på hvordan de kan gjøre historien lettere å forstå eller enda tydeligere enn bare teksten. Er historien trist, kan den gjøres enda tristere ved for eksempel å la det regne i illustrasjonen, bruke triste farger, tegne noen som gråter, blomster som visner osv. Er historien glad, kan det forsterkes ved å tegne solskinn, ballonger, noen som smiler, glade farger osv. Illustratøren prøver å føle hva slags stemning det er i teksten og så lage bilder som passer til den stemningen.  

Illustratøren velger hva som skal tegnes ut ifra hva som står i teksten. Det kan være ting, hendelser, steder eller figurer som oppleves som viktige i teksten, eller som kan være viktige for å forstå historien, eller som gjør inntrykk.  

Illustratører kan også finne på nye ting som de synes passer i historien, og som tilfører teksten noe nytt. Illustrasjonene kan noen ganger gjøre fortellingen mer spennende, morsommere eller lettere å lese. Noen ting kan være vanskelig å forklare med ord, men lett å vise i et bilde.  

Illustratøren prøver også å tenke på hvem som skal lese fortellingen. Er det for eksempel barn, ungdom eller voksne? Så prøver illustratøren å lage bildene sånn at de passer til den eller de som skal se dem. 

Illustratører bruker forskjellige triks, eller virkemidler. Her er noen triks som dere kan bruke eller tenke over når dere skal tegne til en tekst.

• Et triks kan være hva du velger å tegne
Hva synes du er viktig i historien?
Var det et spesielt bilde du så for deg da du hørte teksten?
Er det noe som var spesielt morsomt, fint, trist eller spennende?

• Et triks er farger
Hvilke farger passer til hvilke følelser?
Hvilke farger passer sammen?
Kan farger være kalde eller varme?
Hvilken farge liker du best?

Farger kan ha symbolske betydninger eller vekke følelser, for eksempel:
Orange: Glede, aktivitet, vennskap
Gul: Sol, lys, varme og glede, energi, misunnelse
Rød: varm, Kjærlighet, sterk, sinne, stopp, fare
Lilla: mystisk, heks
Blå: himmel, kald, konge, sterk, trist
Grønn: natur, håp, ro, gå/klar
Hvit: ren, ny, fred
Svart: stilig, sorg, tom
Grå: ro, trist, kjedelig
Brun: jord, vokse og gro, visne og dø

• Et annet triks er former og streker
Spisse former, myke og runde former, sinte streker, glade prikker osv.
Kan man se på en strek om den er sint eller glad?

• Et annet triks kan være å velge bakgrunn i tegningen
Hvor foregår historien?
Er det ute eller inne?
Hvordan kan man tegne det?
Er det mørkt eller lyst?

• Et triks kan være å herme
Tegn etter ferdige former, fargelegg og klipp ut. Eller klipp ut fra blader, aviser eller utskrifter. Plasser så figurene/formene i et miljø / på en bakgrunn.
Bruk bilder eller ting du ser rundt deg, og forsøk å tegne det du ser.
Se etter en tegning, for eksempel i en bok eller søk med bildeinnstilling på google. Det kan være både lærerrikt og lettere å herme etter en tegning enn etter et fotografi eller ting vi ser rundt oss.

• Et triks kan være å bruke “ting”, symboler eller rekvisitter i tegningen
Kan man tegne noen ting som viser hvem figurene er, hva de driver med, hva de tenker, liker eller hvordan de føler seg?

Eksempler på symboler eller “ting” kan være:
Baby – smukk i munnen og krøll på hodet
Mann – Skjegg
Dame – Langt hår, veske
Ungdom – kaps, hettegenser
Kanin – gulrøtter
Hund – kjøttbein
Kjærlighet – hjerter, fargen rød
Trist – sur munn, tårer, regn, grå, blå
Glad – smilemunn, hopper, armene i været, gul, rød, lyse og friske farger
Sover – seng, måne, lukkede øyne
Bursdag – krone på hodet, kake med lys, gave.
Prinsesse – krone, rosa
Kommer dere på andre “ting”?

A. Tegn eller illustrer “minihistorier” som for eksempel:

“Bakeren ble illsint da bollene ble brent”
“Hunden var trist en kveld”
“Politidamen fanget tyven”
“Apen likte ikke bananer”

“Jeg er glad i dag”
“Jeg var trist en kveld”
“Jeg er sint noen ganger”

La gjerne elevene velge oppgave. Det er lov å dikte videre! Hva skjer og hvorfor?
La elevene vise frem tegningene og fortelle hva de har tegnet.

B. Lag ny tekst til illustrasjoner
Se på illustrasjoner i en bok. Dekk over teksten, og lag ny tekst til bildene. Hva forteller bildene oss?

C. Tegn sinna streker, glade streker og triste streker
Gi elevene tre ark hver. Be dem tegne glade streker på et ark, triste streker på et ark og sinna streker på et annet ark. Bruk blyant.

Etterpå kan dere sammen gjette hva slags streker det er og henge opp tegningene slik at de sinna strekene henger sammen, de glade strekene henger sammen og de triste henger sammen.

D. Tegn varme, kalde, triste og glade farger
La elevene male, fargelegge eller klippe ut forskjellige “fargebiter”.
Lag et skjema på veggen der det for eksempel står: varm, kald, glad og trist.
Plasser fargene sammen. Husk: her er det ingen fasit!

E. Illustrer en lengre tekst  
La elevene illustrere samme tekst. Elevene velger selv hva de vil tegne. Heng opp tegningene i klasserommet sammen med klassen. Heng dem opp i kronologisk rekkefølge og bruk tegningene/illustrasjonen til å snakke om hva som skjedde i historien. Hva skjedde så? Når var det? Skjedde det noe før det? Skal disse tegningene bytte plass? Osv.

Kunst og håndverk

Mål etter 2. trinn

• Utforske ulike visuelle uttrykk og bygge videre på andres ideer i eget skapende arbeid
• eksperimentere med form, farge, rytme og kontrast
• studere form gjennom å tegne, male og fotografere
• forestille seg og beskrive framtiden gjennom tegning og modeller
• vise fram og presentere objekter gjennom utstilling eller samling